Året på Hald har hatt nokså stor betydning for karrieren. Jeg visste fra før året på Hald at jeg ønsket å studere biologi og økologi. Med erfaringene fra Hald fant jeg nokså lett, og fikk plass på de fleste feltkurs NMBU hadde i utlandet, og jeg tok en del ekstra internasjonale utviklingsfag. I tillegg tok jeg en master innenfor tropisk økologi og naturforvaltning i tillegg til generell økologi, og har drevet med feltarbeid rundt om i verden. Erfaringene fra året på Hald har gjort at jeg har fått bedre kontakt med de jeg har møtt og jobbet med rundt om i verden, noe som har åpnet dører for mer spennende arbeid og gode vennskap.
Nå jobber jeg med naturmangfold i Norsk Institutt for Bioøkonomi, og som institutt jobber vi i sum med optimalisering av alle typer bruk av jord og skog, både i Norge men også internasjonalt. Vi har folk fra mer enn 50 land som jobber på instituttet og sammen jobber vi med å gjøre mat og skogproduksjon mer bærekraftig, og vi har et eget senter for internasjonal utvikling.
Matproduksjon er et basalt behov vi ikke kommer unna, og utfordringer med den merkes av de som har minst. Trevirke er en fornybar ressurs som kan brukes som energikilde og til konstruksjoner uten krevende industrielle prosesser. Men det globale forbruket og behovet av begge ressurser beslaglegger store areal. Vi arbeider derfor med å gjøre bruken av disse ressursene mest mulig effektiv for å skåne urørte områder, og for å bruke det vi har på best mulig måte. Slik kan mest mulig areal spares, og det vi bruker har minst mulige negative konsekvenser. I avdelingen min jobber vi mye med kulturlandskap (slåttemark, naturbeitemark og kystlynghei), som er natur som er brukt over så lang tid og på en så skånsom og per definisjon bærekraftig måte at det er et eget og verdifullt naturmangfold knyttet til disse arealene (karplanter, sopp og insekter). Ved å trekke inn elementer fra dette i storskala produksjon kan man dreie matproduksjon i en positiv retning. Men veien til bærekraftig bruk av jord er lang, og mer kunnskap trengs, som vi forskere alltid konkluderer med.
Betydningen av et år på Hald er enorm, og jeg mener det blir mer og mer relevant. Alle burde investere i et år på Hald. Med støtte fra lånekassen er det en «no-brainer». Det gir viktige vennskap, og en forståelse av omverdenen som ikke er helt slik den gir seg ut for å være på skjermene. Det er viktig å ha en forståelse av hvordan vi som enkeltmennesker og samfunn fremstår for andre, og ha innsikt i hvordan disse «andre» tenker utenfor vår boble. Påvirkning av tenkemåte, historieforståelse og oppfatning av de «andre» har foregått til alle tider. Men i en verden der vi distraheres fra tid fri til å tenke selv, er det enda viktigere å forstå hverandre, for unngå å bli brukt i spill mellom «oss» og «dem». Grunnleggende sett er vi en stor populasjon av samme art som er på omseiling i et forunderlig univers der vi har tegnet mer og mindre fornuftige grenser mellom oss.
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur.
Block quote
Ordered list
Unordered list
Bold text
Emphasis
Superscript
Subscript
Ønsker du å utvikle deg som leder og få dypere forståelse for tro, mennesker, kirke og bistand? Connect gir deg muligheten til å kombinere ledertrening med praktisk erfaring i menighetsarbeid og sosialt arbeid.
Året på Hald har hatt nokså stor betydning for karrieren. Jeg visste fra før året på Hald at jeg ønsket å studere biologi og økologi. Med erfaringene fra Hald fant jeg nokså lett, og fikk plass på de fleste feltkurs NMBU hadde i utlandet, og jeg tok en del ekstra internasjonale utviklingsfag. I tillegg tok jeg en master innenfor tropisk økologi og naturforvaltning i tillegg til generell økologi, og har drevet med feltarbeid rundt om i verden. Erfaringene fra året på Hald har gjort at jeg har fått bedre kontakt med de jeg har møtt og jobbet med rundt om i verden, noe som har åpnet dører for mer spennende arbeid og gode vennskap.
Nå jobber jeg med naturmangfold i Norsk Institutt for Bioøkonomi, og som institutt jobber vi i sum med optimalisering av alle typer bruk av jord og skog, både i Norge men også internasjonalt. Vi har folk fra mer enn 50 land som jobber på instituttet og sammen jobber vi med å gjøre mat og skogproduksjon mer bærekraftig, og vi har et eget senter for internasjonal utvikling.
Matproduksjon er et basalt behov vi ikke kommer unna, og utfordringer med den merkes av de som har minst. Trevirke er en fornybar ressurs som kan brukes som energikilde og til konstruksjoner uten krevende industrielle prosesser. Men det globale forbruket og behovet av begge ressurser beslaglegger store areal. Vi arbeider derfor med å gjøre bruken av disse ressursene mest mulig effektiv for å skåne urørte områder, og for å bruke det vi har på best mulig måte. Slik kan mest mulig areal spares, og det vi bruker har minst mulige negative konsekvenser. I avdelingen min jobber vi mye med kulturlandskap (slåttemark, naturbeitemark og kystlynghei), som er natur som er brukt over så lang tid og på en så skånsom og per definisjon bærekraftig måte at det er et eget og verdifullt naturmangfold knyttet til disse arealene (karplanter, sopp og insekter). Ved å trekke inn elementer fra dette i storskala produksjon kan man dreie matproduksjon i en positiv retning. Men veien til bærekraftig bruk av jord er lang, og mer kunnskap trengs, som vi forskere alltid konkluderer med.
Betydningen av et år på Hald er enorm, og jeg mener det blir mer og mer relevant. Alle burde investere i et år på Hald. Med støtte fra lånekassen er det en «no-brainer». Det gir viktige vennskap, og en forståelse av omverdenen som ikke er helt slik den gir seg ut for å være på skjermene. Det er viktig å ha en forståelse av hvordan vi som enkeltmennesker og samfunn fremstår for andre, og ha innsikt i hvordan disse «andre» tenker utenfor vår boble. Påvirkning av tenkemåte, historieforståelse og oppfatning av de «andre» har foregått til alle tider. Men i en verden der vi distraheres fra tid fri til å tenke selv, er det enda viktigere å forstå hverandre, for unngå å bli brukt i spill mellom «oss» og «dem». Grunnleggende sett er vi en stor populasjon av samme art som er på omseiling i et forunderlig univers der vi har tegnet mer og mindre fornuftige grenser mellom oss.